Wallboard Fagforening

En fagforening for ansatte i Huntonit AS, en bedrift i Byggma Group

Fellesforbundet avd. 724

NYTT

ACER TIL HUNSØYA?



Fra industri til ACER-byråkrati på Hunsøya?



Vennesla Tidende kom for en ukes tid siden med nyheten om at Vennesla vurderer å opprette et regionsenter for kraft på Hunsøya. Det lokkes da med statlige arbeidsplasser i den norske delen av ACER, og i reguleringsmyndigheten for energi (RME), som inngår i det felles europeiske energimarked. Det kan i utgangspunktet synes forlokkende med flere statlige arbeidsplasser på Hunsøya, men jeg tror de færreste aner hva dette innebærer. Trolig vil dette bety at kraftbyråkratene overtar Hunsøya, etter en om lag 140 år lang industrihistorie på øya.




Industrien kom til Hunsøya så tidlig som på 1870-tallet, med konsul Gabriel Bloch Kirsebom og hans sønn, som da startet opp Otterelvens Papirfabrikk. Otterelvens Papirfabrikk ble etter hvert stanset, men dette var altså forløperen til Hunsfos Fabrikker, som senere startet i 1886, og som året etter fikk i gang produksjon av elektrisk kraft, fra en dynamo. Dette var hele 28 år før Vennesla Elektrisitetsverk kom. Så disse industribyggerne var forut for sin tid. De så mulighetene i fossefallene og i skogen, som kunne utnyttes og videreforedles lokalt. Senere fulgte så år med opp- og nedturer for industrien. Under etterkrigstidens industrireising var det en lengre opptur, som mer eller mindre varte til 1980-tallet. Industrien hadde da såpass gode kår at nesten alle som hadde lyst, kunne få jobb på Hunsfos. Men så kom 1990-tallet, hvor et Stortingsvedtak den 8. november i 1991, medførte at det ble opprettet et felles nordisk energimarked. Industrien ble da etter hvert henvist til å kjøpe dyrere markedskraft, i forhold til den billigere lokale overskuddskraften, som de tidligere hadde fått. Senere ble det hardere tider, og flere runder med tøffe nedbemanninger på Hunsfos.

I dag har dessverre Hunsfos (og mye annen industri/ papirindustri i Norge) blitt utkonkurrert og nedlagt. Det blir derfor i dag eksportert både fornybar kraft og fornybart tømmer uforedlet, samtidig som vi importerer treforedlingsprodukter til Norge. Dette er en lite bærekraftig utvikling, i forhold til den som lå til grunn for industribyggerne, som allerede på 1800-tallet begynte å utnytte lokale naturgitte ressurser, til industriell videreforedling. Stortinget vedtok i mars i år den tredje energimarkedspakken fra ACER, og kjernen i vedtaket går på at Norge tilslutter seg et felles europeisk energimarked. Dette på tross av en økende politisk motstand mot ACER, spesielt i fagbevegelsen og blant industriansatte. ACER anses av mange som EU-byråkratiets høyborg. Undertegnede stemte ja til EU i 1994, men jeg har med tiden blitt stadig mer skeptisk, spesielt til veksten i overnasjonalt byråkrati i EU. Og EØS-avtalen fremstår i dag nærmest som en husmannsavtale, hvor Norge inntar direktiver fra EU, uten å ha reell innflytelse på beslutningsprosessene. Selv om Stortingsflertallet senest i mars i år, altså sa ja til ACERs tredje energimarkedspakke, så kan den fjerde energimarkedspakken bli nedstemt politisk, og hva skjer eventuelt da, med de statlige arbeidsplassene i ACER og RME? Selv om det er uenighet om hva ACER egentlig står for, så mener jeg at tilslutningen til ACER, på sikt vil kunne medføre en høyere gjennomsnittlig strømpris, både til norsk industri, til norske datasentre, og til norske husholdninger. ACER kan på en måte bli en geografisk videreutvikling av det nordiske kraftmarked, som ble opprettet på 1990-tallet.


Elektrisk kraft er for industrien, som kornet i landbruket, hvor høyere kornpris kan gi høyere forpriser, og dermed dårligere lønnsomhet for melke- og kjøttprodusenter. Forskjellen ligger i at landbruket i Norge i stor grad er subsidiert, men det er ikke industrien, hvor man må leve av det som produseres. Industriproduksjonen i Norge er i dag sterkt utsatt for konkurranse, både fra EU-land, fra Øst-Europa og fra Asia, hvor pris, lønns- og avgiftsnivå, bare er en brøkdel av det norske.

Store vannkraftverk i Norge produserer fornybar kraft til en kostpris som ligger langt under både kullkraft, gasskraft, vindkraft, og solkraftproduksjon i Europa. Spørsmålet er om denne norske konkurransefordelen på fornybar vannkraft, da kan komme norske forbrukere, norsk industri, og norske datasentre til gode? Og om dette i det hele tatt blir mulig, innenfor ACERs europeiske energimarked? Jeg mener fortsatt at både Norge og Vennesla, primært framover må tilrettelegge for ny industriproduksjon. Hunsøya har både industriledning i Otra, nærhet til kraftproduksjon, samt god tilgang på vann, og vil derfor fortsatt være et svært attraktivt område som industriareal. Men hvis det bygges boliger, eventuelt hotell og kjøpesenter, så sier det seg selv at industrihistorien på Hunsøya, definitivt er slutt. Hvis arealer på Hunsøya reguleres til næring og industri, så kan det vel også frigjøres næringsarealer for Vennesla Musikkgymnas på Vikeland? Så det eventuelt kan sikres, at også disse arbeidsplassene blir værende i bygda.

Edvart Høyåsen.

(Teksten ble trykket som en kronikk i Vennesla Tidende tirsdag 30. okt. 2018).



Wallboard Fagforening, Venneslaveien 233, 4708 Vennesla. Tlf: 38 13 71 37, Mobil: 99 64 07 11.
Pamp Design 2012 ©.